Bokmгґl Og Nynorsk Ved Dei Hгёga...: Forholdet Mellom

Særleg i dei høgare skolane (middelskole og gymnas) i byane sat det danske skriftspråket djupt, og landsmålet møtte stor motstand i dei akademiske krinsane. 2. Gjennombrotet for landsmål i høgare utdanning (1907)

Det formelle startskotet for sidestillinga kom i med det historiske jamstillingsvedtaket . Stortinget vedtok her at "det norske Folkesprog" (landsmål) skulle sidestillast med "vort almindelige Skrift- og Bogsprog" (dansk-norsk) som skole- og offisielt språk.

Eit avgjerande vendepunkt for dei høgare skolane kom i (samstundes med riksmålsreforma). Forholdet mellom bokmГҐl og nynorsk ved dei hГёga...

Det vart innført krav om at alle elevar ved dei høgare skolane måtte vise at dei kunne skrive begge målformene. Dette la grunnlaget for dagens ordning med hovudmål og sidemål.

Dette guiden gir ei oversikt over den historiske utviklinga og forholdet mellom (dåverande riksmål) og nynorsk (dåverande landsmål) ved dei høgare skolane i Noreg i perioden 1885–1940. 1. Jamstillingsvedtaket og den første tida (1885–1900) Særleg i dei høgare skolane (middelskole og gymnas)

I perioden fram mot andre verdskrigen vart det gjennomført fleire store rettskrivingsreformer som prega skolen:

Dei høgare skolane fungerte som den viktigaste arenaen for opplæring i sidemål. Stortinget vedtok her at "det norske Folkesprog" (landsmål)

Stortinget vedtok offisielt at namna på dei to målformene skulle vere bokmål og nynorsk , noko som er i bruk den dag i dag.